ET TØFT LIV.

En hverdag for barna i Mara

Publisert av Emma Sandvik.

Barna i Mara lever et tøft liv preget av sult, fattigdom og store sosiale utfordringer. De bor i ekstremt dårlige forhold, langt inne i skogen. Der sover de og oppholder seg i jordhytter som mødrene selv har laget av ressurser funnet i naturen. Alle sover på samme sted i rommet. De har verken lys når det blir mørkt eller dyner og ekstra klær når det blir kaldt. I Narok blir det fort mørkt og for å få lys og varme tenner de bål inne. Luften blir derfor preget av røyk fra bålet.

Et liv i slik fattigdom innebærer også mangel på helsetjenester. Når sykdom rammer barn eller voksene i familien er muligheten minimal. Barn er de mest sårbare ettersom de ikke har hatt nok tid til å utvikle et godt immunforsvar. Dødeligheten er derfor størst for barn under 5 år. Malaria blant annet er en dødelig sykdom i land uten tilgang til god helsehjelp. Risikoen for å få malaria i Kenya er høy og flere tusen mennesker dør hvert år. De mest sårbare er gravide kvinner, barn og eldre.

Med globaliseringen medfølger en klima og miljø krise som sterkt rammer fattige land, spesielt sør for Sahara. En krise masaiene kan kjenne nært på kroppen. Klimaendringene er ekstreme til tider og ødeleggende for dyrkemulighetene og gjør en allerede krevende sultsituasjon, enda verre. Tap av kveghold, som tidligere var deres kilde til mat medbringer en sultkatastrofe. Om de er så heldige og har kyr i landsbyen åpner muligheten seg for å selger melk, egg, kjøtt og annet på masai- markedet eller i byen. Bønner og grønnsaker selges også på markedet men de avgjørende klimaendringene er svært ødeleggende.

Når jeg selv startet Mara var disse utfordringene tøft å se. Masaiene skiller seg ut fra mange andre folkegrupper med deres flotte kultur og tradisjon der naturen har vært deres eneste kilde til liv. En flott levevei som ikke lenger er mulig å følge. De katastrofale klimaendringene og tap av kveghold gjør det idag umulig å leve som tidligere og de presses inn i endringsprosesser som ikke alltid er ønskelig.

Uten grunnleggende behov som mat, vann, varme og et trygt sted å bo dekkes langt ifra et barns grunnleggende behov. Mat og vann er helt nødvendig for å kunne gå langt til skolen, lære og prestere. Skolesystemet er dårlig tilrettelagt og ser bort ifra utfordringene barn står fremfor i hjemmet og i hverdagen. Tilgang til skolegang er derimot den største utfordringen ettersom fattigdom gir barn minimale muligheter og skolegang er et privilegiet som koster mer enn de har. Skolesaker, bøker, uniform og skolepenger er svært kostbart. Klasserommene fylles tett opp med barn som må sitte på gulvet uten verken skolesaker, mat eller vann. Uten hjelp har familiene ikke mulighet til å sende barna på skolen.

Møt Koinet- i hans eget hjem

Koinet bor sammen med sin mor, bestemor og søken. Moren ble giftet bort når hun var en en ung jente til en 43 år eldre mann. Sammen fikk de 5 barn. De bor i en veldig liten manjata langt inne i skogen. Moren er forsørgeren i familien og gjennom å vaske klær for naboer får hun muligheten til å kjøpe litt mat på markedet. Hennes mann er idag 83 år og kan ikke gå, slik at alt ansvaret er på moren. Bortsett fra dette er Koinet en fantastisk ung liten gutt. Han elsker å være i aktivitet og fotball er det absolutt gøyeste Koinet vet. Under er et bilde av Koinet og hans mor på utsiden og innsiden av huset dems.

Koinet inne på kjøkkenet.

Se flere bilder fra innsiden og på utsiden av der våre masaifamlier bor👇🏽

Venstre bilde: Her sover mor, far og 4 barn. Høyere bilde: Koinet sin mor tenner bål inne. Slik får de lys.
Toalett inne.
Debra og hennes lillebror inne i huset deres.